Remi André Lurud

Stikkord: vintage

  • Airline – de stygge gitarene som ble vakre igjen

    Airline – de stygge gitarene som ble vakre igjen

    Airline-gitarer fra 1960-tallet var kanskje de merkeligste masseproduserte instrumentene noensinne. Laget av Valco i Chicago og solgt gjennom Montgomery Ward-katalogen, kom de i former og farger som trosset all konvensjon.

    Den mest ikoniske modellen – Airline Res-O-Glas – var laget av fiberglass. Ja, fiberglass. Den hollowbody-formede gitaren i hvit, rød eller svart fiberglass veide nesten ingenting og hadde en tynn, nasal tone som ingen andre gitarer kunne matche.

    I tiår ble Airline-gitarer betraktet som verdiløst skrap. Så oppdaget Jack White dem.

    Da White Stripes eksploderte rundt 2000, var Jack Whites røde Airline Res-O-Glas like gjenkjennelig som musikken. Plutselig ble den styggeste gitaren i verden cool.

    Funfact: Eastwood Guitars har gjort en hel forretning av å relansere Airline og andre obskure 60-talls gitarer. Deres nyinnspillinger koster en brøkdel av originalene og spiller ofte bedre, men uten den nerdete charmen til en genuin fiberglass-original.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Stradivarius-effekten – hvorfor gamle gitarer låter bedre (eller gjør de det?)

    Stradivarius-effekten – hvorfor gamle gitarer låter bedre (eller gjør de det?)

    Det er en utbredt tro at vintage-gitarer låter bedre enn nye. En 1959 Les Paul til 3 millioner kroner må jo låte bedre enn en ny til 30.000? Sannheten er mer komplisert.

    Forskning på Stradivarius-fioliner har vist at profesjonelle musikere i blindtester ikke kan skille en Strad fra et moderne instrument. Gjelder det samme for gitarer?

    Det finnes reelle fysiske endringer i gammelt tre. Over tid krystalliserer harpiksen i treet, cellulosefibrene stivner, og fuktigheten reduseres. Dette kan gi en mer resonant tone. Men effekten er gradvis og subtil.

    Det som virkelig gjør vintage-gitarer annerledes er at de ble bygget med andre materialer. Brasiliansk rosentre, gammelskog mahogni, og nitrocellulose-lakk som er tynnere og mer resonant enn moderne polyester-finish.

    Funfact: Gibson gjennomførte blindtester der profesjonelle gitarister ikke konsistent kunne skille en ny Custom Shop Les Paul fra en original 1959-modell. Likevel fortsetter prisene å stige.

    Konklusjonen? Vintage-gitarer er fantastiske instrumenter. Men myten om at de er uovertruffet handler like mye om psykologi og nostalgi som om akustikk.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Eko – Italia svinger på 60-tallet

    Eko – Italia svinger på 60-tallet

    Italia er kjent for design – Ferrari, Armani, Vespa. Men visste du at Italia også produserte noen av 1960-tallets mest visuelt spektakulære gitarer?

    Eko ble grunnlagt av Oliviero Pigini i Recanati i 1959. Pigini hadde ingen bakgrunn innen gitarer – han drev et trekkspillfirma. Men han så at ungdommen ville ha elektriske gitarer, og han tenkte: vi kan lage dem vakrere enn amerikanerne.

    Og det gjorde de. Eko-gitarer var italiensk design i sin mest ekstravagante form: glitterfinish, perlemorsdekor, merkelige kroppsformer og et utall knotter og brytere. De var som Lamborghini-versjonen av budsjettgitarer.

    Eko 700 med sine fire pickuper og sparkle-finish ble enormt populært i Europa. Adriano Celentano, Italias Elvis, spilte Eko.

    Funfact: Eko produserte over 300.000 gitarer mellom 1959 og 1985. De ble eksportert til hele verden, og i Storbritannia ble de solgt under egne merkenavn. Mange britiske musikere som senere ble berømte, startet med en billig Eko uten å vite hva det var.

    Merket er gjenopplivet og produserer nå gitarer som hyller den italienske arven.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Gibson Flying V og Explorer – for radikale for 1958

    Gibson Flying V og Explorer – for radikale for 1958

    I 1958 lanserte Gibsons president Ted McCarty tre futuristiske gitardesign: Flying V, Explorer og Moderne. De var ment å vise at Gibson var et fremtidsrettet selskap.

    Markedet var ikke klart. Flying V med sin aggressive V-form og Explorer med sin kantete, asymmetriske kropp ble møtt med sjokk og vantro. Gitarhandlere nektet å bestille dem. Musikere syntes de var for rare.

    Gibson produserte kun 98 Flying V-er og 22 Explorers i 1958-59 før de ga opp. Moderne kom aldri i produksjon (og er blitt en hvit hval for gitarsamlere – ingen vet om en prototype eksisterer).

    Så, på 1960- og 70-tallet, gjenoppdaget blues- og rockemusikere disse gitarene. Albert King – venstrehendtspilleren som holdt sin Flying V opp ned – skapte en helt ny blues-sound. Jimi Hendrix spilte Flying V. The Edge fra U2 gjorde Explorer til sin signatur.

    Funfact: En original 1958 Gibson Explorer er en av verdens sjeldneste gitarer. Kun en håndfull eksisterer, og de er verdt over 10 millioner kroner hver. Metallica’s James Hetfield er blant de mest kjente Explorer-spillerne.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Teisco – Japans villeste gitareksperiment

    Teisco – Japans villeste gitareksperiment

    Hvis du vil se hvordan japansk etterkrigsoptimisme og total mangel på designregler ser ut i gitarform, trenger du ikke lete lenger enn Teisco.

    Teisco (Tokyo Electric Instrument and Sound Company) begynte å lage gitarer i 1946 i et Japan som fortsatt lå i ruiner. De hadde ingen tradisjon for elektriske gitarer, minimale ressurser, og tilsynelatende ingen som sa ‘nei, det der ser for rart ut’.

    Resultatene var fantastiske. Gitarer med fire, fem, til og med seks pickuper. Bryter-paneler som så ut som kontrollrommet på et romskip. Kropper i former som ingen vestlig designer ville drømt om. Farger som defierte naturen.

    De ble eksportert til USA under dusinvis av merkenavn: Kent, Kingston, Silvertone, Kay, og mange andre. Tusenvis av amerikanske tenåringer lærte å spille på Teisco-gitarer uten å vite det.

    Funfact: Teisco Spectrum 5, med sin fem-pickup konfigurasjon og spaceship-kontrollpanel, er en av de mest ettertraktede ‘japanske vintage’-gitarene. Syd Barrett fra Pink Floyd ble fotografert med en.

    I dag er originale Teisco-gitarer samlerobjekter, verdsatt nettopp for sin totale galskap.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Supro – den billige gitaren med millionlyd

    Supro – den billige gitaren med millionlyd

    Supro er et av gitarverdenens best bevarte hemmeligheter. Selskapet, grunnlagt i 1935 av National/Valco i Chicago, laget rimelige gitarer for nybegynnere og amatører. Ingen forventet storhet.

    Men det var nettopp en Supro som skapte lyden av tidlig rock’n’roll. Jimmy Pages legendariske solo på Led Zeppelins ‘Stairway to Heaven’? Mange eksperter mener den ble spilt inn på en Supro – ikke den Telecaster eller Les Paul som Page vanligvis forbindes med.

    Page har selv bekreftet at han brukte en 1961 Supro Dual Tone på flere av Led Zeppelins mest kjente innspillinger, inkludert ‘Communication Breakdown’ og muligens det første albumet i sin helhet.

    Supro-forsterkerne er kanskje enda mer legendariske. De små rørrforsterkerne med sine tremolo-effekter og naturlige overdrive var billige og upålitelige, men de hadde en varm, rå lyd som dyrere forsterkere ikke kunne matche.

    Funfact: David Bowie brukte en Supro Dual Tone på deler av ‘Reality’-albumet i 2003, og kalte den ‘den fineste gitaren jeg noensinne har spilt’.

    Merket ble gjenopplivet i 2013 og produserer nå gitarer og forsterkere inspirert av originalene.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Hagström – den svenske gitaren som erobret verden (nesten)

    Hagström – den svenske gitaren som erobret verden (nesten)

    De færreste vet at Sverige en gang var en stormakt innen gitarproduksjon. Hagström i Älvdalen, Dalarna, begynte som trekkspillfabrikk i 1925 og gikk over til gitarer i 1958.

    Hagström var blant de første europeiske produsentene som masseproduserte elektriske gitarer, og kvaliteten var overraskende høy for prisen. De eksporterte enorme mengder til USA på 1960-tallet, der de ble solgt som budsjettalternativer til Fender og Gibson.

    Men Hagström hadde noen hemmeligheter. Halsene ble forsterket med en innvendig I-bjelke av aluminium – et unikt konstruksjonsgrep som ga ekstremt stabile halser. Og ‘The Patch’ – en polyesterfinish som ligner perlemoraktig celluloid – ga gitarene et utseende som ingen andre hadde.

    Funfact: Frank Zappa brukte en Hagström som en av sine første gitarer. Elvis Presley ble avbildet med en Hagström Viking. Og Pat Smear fra Nirvana og Foo Fighters er en erklært Hagström-fan.

    Hagström gikk konkurs i 1983, men merket ble gjenopplivet i 2004 og produserer nå gitarer i Asia etter de originale svenske designene.

    Se Hagström-modeller på hagstromguitars.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Les Paul – mannen og gitaren som endret alt

    Les Paul – mannen og gitaren som endret alt

    Les Paul var ikke bare en gitarist – han var en besatt oppfinner. Allerede som tenåring på 1930-tallet eksperimenterte han med å gjøre gitarer elektriske. Hans berømte ‘The Log’ – en jernbanesvill med strenger og pickuper – ble latterliggjort da han viste den til Gibson.

    Gibson takket nei. Gjentatte ganger.

    Det var først da konkurrenten Fender lanserte sin Broadcaster (senere Telecaster) i 1950 at Gibson innså at de hadde bommet. I panikk kontaktet de Les Paul, og i 1952 ble Gibson Les Paul Standard født.

    Det ironiske? Les Paul selv foretrakk en helt annen type gitarlyd enn den tunge, forvrengte lyden gitaren ble kjent for. Han spilte lett jazz og pop. Det var bluesmusikere som Mike Bloomfield og Eric Clapton som på 1960-tallet oppdaget at en Les Paul gjennom en overbelastet Marshall-forsterker skapte den feteste rockelyden verden hadde hørt.

    I dag koster en original 1959 Les Paul Standard over 3 millioner kroner. Bare rundt 1.700 ble produsert mellom 1958 og 1960.

    Se vintage Les Paul-modeller på reverb.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube