Orville Gibson begynte å bygge mandoliner i Kalamazoo, Michigan på 1890-tallet. Det som startet som en enmanns verkstedvirksomhet, ble grunnlagt som Gibson Mandolin-Guitar Mfg. Co. i 1902 – ironisk nok uten at Orville selv fikk noen reell makt i selskapet.
Orville var en eksentriker. Han hadde ingen formell utdanning innen instrumentbygging, men eksperimenterte med å skjære topp og bunn av gitarer ut av ett stykke tre, inspirert av fiolinkonstruksjon. Denne idéen – den buede, utskårne toppen – ble selve fundamentet for Gibson-sounden.
Etter Orvilles død i 1918 tok ingeniøren Lloyd Loar over innovasjonsarbeidet. Han utviklet den legendariske L-5 mandolinen og f-hull-gitarene som definerte jazzen. Men Loar var forut for sin tid – han eksperimenterte med elektrisk forsterkning allerede på 1920-tallet, noe Gibson-ledelsen avviste som useriøst.
Det var først på 1930-tallet at Gibson begynte å ta elektriske gitarer på alvor, og resten er musikkhistorie.
Se Gibsons nåværende modeller på gibson.com
— Remi André Lurud
Følg meg på X/Twitter |
Se mer på YouTube