Før 1951 fantes det egentlig ikke noe som het bassgitar. Bassister spilte kontrabass – en enorm, akustisk bue-instrument som var umulig å høre uten mikrofon og vanskelig å reise med.
Leo Fender endret alt med Precision Bass. Navnet var genialt: ‘Precision’ fordi den hadde bånd, slik at du kunne spille presise noter – i motsetning til den båndløse kontrabassen der intonasjonen var et konstant sjansespill.
P-Bass, som den raskt ble kalt, møtte massiv motstand. Kontrabassister nektet å røre den. Jazzpurister mente den var en fornærmelse. Men rock’n’roll-musikere og studiobassister omfavnet den umiddelbart.
James Jamerson – Motowns legendariske studiobassist – spilte inn hundrevis av hits på sin 1962 P-Bass, som han kalte ‘The Funk Machine’. Han byttet aldri strenger og rengjorde aldri gripebrettet. Den skitne, mørke tonen ble Motown-sounden.
Funfact: Fender Precision Bass har blitt brukt på flere innspilte sanger enn noe annet enkeltinstrument i historien. Bokstavelig talt – fra Beatles til Beyoncé.
Se Precision Bass på fender.com
— Remi André Lurud
Følg meg på X/Twitter |
Se mer på YouTube
