Strenger er det eneste på gitaren som faktisk produserer lyd. Likevel behandler de fleste gitarister strengevalg som en ettertanke.
Historien er fascinerende. Før 1900 brukte gitarer tarmer-strenger – bokstavelig talt dyretarmer strukket og tørket. Nylonstrenger erstattet tarm på klassiske gitarer etter at DuPont oppfant nylon under andre verdenskrig.
Stålstrenger tok over for flat-top akustiske gitarer på 1900-tallet, og muliggjorde den kraftige lyden vi forbinder med akustisk gitar i dag.
Elektriske gitarstrenger er en vitenskap i seg selv. Roundwound (standard) gir en lys, metallisk tone. Flatwound gir en myk, jazzy lyd uten fingerstøy. Halfround er et kompromiss.
Ernie Ball revolusjonerte strengemarkedet i 1962 ved å selge enkeltstrenger og lette gauge-sett. Før dette måtte alle spille med tykke, stive strenger. Ernie Ball Super Slinky (.009-.042) ble standarden for elektrisk gitar.
Funfact: Elixir-strenger med nanoweb-coating varer 3-5 ganger lenger enn vanlige strenger, men mange purister mener de mangler den ‘friske’ tonen til nye, ubehandlede strenger. Debatten er like het som Mac vs. PC.
— Remi André Lurud
Følg meg på X/Twitter |
Se mer på YouTube