En gitarpickup er egentlig et bemerkelsesverdig enkelt stykke teknologi: en magnet omviklet med tusenvis av runder med tynn kobbertråd. Når en stålstreng vibrerer over magneten, skapes et lite elektrisk signal. Det er alt.
Men djevelen er i detaljene. Alnico II-magneter gir en mykere, varmere lyd (tenk vintage blues). Alnico V er sterkere og skarpere (tenk classic rock). Keramiske magneter er mest aggressive (tenk metal).
Antall vindinger med kobbertråd påvirker output og frekvensrespons. Flere vindinger = høyere output og mer bass, men mindre klarhet. Færre vindinger = svakere signal men mer ‘air’ og detalj.
Single-coil pickuper (Fender-stil) gir en klar, definert lyd men plukker opp elektrisk støy som 60-sykels brum. Humbuckere (Gibson-stil) bruker to spoler i motsatt fase for å kansellere brummen – derav navnet ‘hum-bucker’.
Funfact: Seth Lover, mannen som oppfant humbuckeren for Gibson i 1955, patenterte den ikke umiddelbart. Da han endelig fikk patent, hadde Fender allerede laget sin egen versjon. Lover mottok aldri royalties for en av de viktigste oppfinnelsene i musikkhistorien.
— Remi André Lurud
Følg meg på X/Twitter |
Se mer på YouTube