Remi André Lurud

Stikkord: gitarhistorie

  • Cigar Box Guitar – instrumentet som startet bluesen

    Cigar Box Guitar – instrumentet som startet bluesen

    Før det fantes gitarfabrikker, lagde folk sine egne instrumenter. Og det vanligste råmaterialet i det amerikanske sørstatene var sigarbokser.

    Cigar box guitars – gitarer laget av en sigarboks, en trepinne som hals, og noen strenger – var en hjørnestein i afroamerikansk musikkkultur fra 1840-tallet. De var instrumentene til de fattige, bygget av avfall og desperasjon.

    Og det var nettopp fra denne tradisjonen bluesen vokste. De tidligste bluesmusikerne – menn som Charley Patton og Robert Johnson – vokste opp med hjemmelagde instrumenter før de fikk tak i ‘ordentlige’ gitarer.

    Enkelheten i cigar box guitar er dens styrke. Med bare én eller tre strenger tvinges spilleren til å fokusere på uttrykk fremfor teknikk. Slide-spilling – å bruke en flaskehals eller metallrør over strengene – ble utviklet nettopp fordi disse enkle instrumentene trengte kreative løsninger.

    Funfact: I dag opplever cigar box guitars en renessanse. Det finnes festivaler, dedikerte byggesett, og artister som Seasick Steve som har bygget karrieren sin rundt hjemmelagde instrumenter. Det er den ultimate anti-kommersielle gitarbevegelsen.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Harmony – amerikanernes første gitar i over 100 år

    Harmony – amerikanernes første gitar i over 100 år

    Harmony Company i Chicago produserte flere gitarer enn noe annet selskap i historien. I toppårene på 1960-tallet rullet det ut 350.000 instrumenter i året fra fabrikken i South Kolin Avenue.

    Grunnlagt i 1892, leverte Harmony gitarer til alle som ville spille men ikke hadde råd til Gibson eller Martin. Deres modeller ble solgt gjennom Sears, Montgomery Ward, Western Auto og utallige andre kanaler under dusinvis av navn.

    Harmony Sovereign akustiske gitarer var overraskende gode. Jimmy Page spilte inn Led Zeppelins ‘Stairway to Heaven’ akustiske intro på en Harmony Sovereign H1260. Robert Johnson-stilen blues? Mye av den ble spilt på Harmony-gitarer.

    Harmony Rocket og Meteor var selskapets elektriske modeller – billige, halvhule gitarer som i dag er ettertraktet for sin lo-fi garage-rock-lyd.

    Funfact: I 1965 produserte Harmony flere gitarer enn Gibson, Fender, Martin og Guild til sammen. De var den usynlige giganten – nesten ingen visste merkenavnet, fordi gitarene ble solgt under andres navn.

    Selskapet gikk konkurs i 1975 men er gjenopplivet og lager nå high-end gitarer – en bemerkelsesverdig transformasjon fra budsjettmerke til premium.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Washburn – 140 år med gitar under radaren

    Washburn – 140 år med gitar under radaren

    Washburn er et av de eldste gitarmerkene i Amerika, grunnlagt i Chicago i 1883 av George Washburn Lyon. Likevel har de aldri fått den anerkjennelsen de fortjener.

    På 1890-tallet var Washburn blant de fineste gitarprodusentene i verden. De vant priser på verdensutstillinger og leverte instrumenter til det amerikanske aristokratiet. Men ettersom gitar falt ut av mote tidlig på 1900-tallet, kjempet selskapet.

    Washburns gjenfødelse kom på 1980-tallet med Nuno Bettencourt fra Extreme. Hans Washburn N4 – med Stephen’s Extended Cutaway-design – ble en av tiårets mest etterspurte signaturmodeller.

    Funfact: Washburn laget en av historiens dyreste masseproduserte akustiske gitarer: EA Festiva-serien med utskjæringer og incrustations som tok flere hundre timer å lage.

    Merket lever videre og tilbyr solid verdi i mellomsjiktet, men de fleste gitarister vet ikke at de spiller et merke med over 140 års historie.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Epiphone – fra rival til lillebror

    Epiphone – fra rival til lillebror

    I dag er Epiphone Gibsons budsjettmerke. Men det var ikke alltid slik. På 1930- og 40-tallet var Epiphone Gibsons argeste rival – et likeverdig selskap med egne innovasjoner og en stolt historie.

    Selskapet ble grunnlagt av den greske immigranten Anastasios Stathopoulo i New York i 1873, opprinnelig som produsent av fioler og luter. Sønnen Epi tok over og ga selskapet sitt navn: Epi-phone (Epi + phone, gresk for stemme).

    På 1930-tallet konkurrerte Epiphone og Gibson direkte. Epiphone Emperor og De Luxe rivaliserte med Gibsons Super 400 og L-5. Mange jazzmusikere foretrakk Epiphone.

    Men familiestridigheter etter Epis død i 1943 svekket selskapet. I 1957 kjøpte Gibson hele Epiphone for en billig penge – primært for å få tilgang til deres basskontrakter og lager.

    Funfact: John Lennon brukte en Epiphone Casino gjennom store deler av Beatles’ senere karriere. Han slipte bort lakken for å gi den en råere lyd. Denne gitaren, med sin P-90-pickup og hule kropp, er en av de mest kopimodellene i historien.

    Se Epiphone-modeller på epiphone.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Gretsch – den orange gitaren som skapte rock’n’roll

    Gretsch – den orange gitaren som skapte rock’n’roll

    Før Gibson og Fender dominerte rocken, var det Gretsch som ga sjangeren sin lyd. Selskapet ble grunnlagt i Brooklyn i 1883 av den tyske immigranten Friedrich Gretsch, og begynte med trommer og banjoer.

    På 1950-tallet skapte Gretsch noen av de mest visuelt slående gitarene noensinne. Chet Atkins-modellene med sine store, hule kropper og den ikoniske oransje ‘Western Orange’-fargen ble symboler på Nashville-sounden.

    Men det var Eddie Cochran med sin Gretsch 6120 som først tok merket inn i rock’n’roll. ‘Summertime Blues’ og ‘C’mon Everybody’ ble spilt inn på Gretsch.

    George Harrison spilte Gretsch Country Gentleman og Tennessean gjennom store deler av Beatles’ karriere – før han byttet til Rickenbacker og Gibson.

    En funfact: Gretsch gikk nesten konkurs på 1980-tallet og solgte fabrikken. Fred Gretsch III kjøpte rettighetene tilbake i 1985 og gjenoppbygde merket fra null. I 2002 inngikk de en avtale med Fender om produksjon og distribusjon, noe som har gitt merket nytt liv.

    Se Gretsch-modeller på gretschguitars.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Martin – 190 år med den perfekte akustiske gitaren

    Martin – 190 år med den perfekte akustiske gitaren

    C.F. Martin & Company er verdens eldste kontinuerlig drevne gitarprodusent. Christian Frederick Martin Sr. emigrerte fra Sachsen i Tyskland til New York i 1833, og selskapet har vært familieeid i seks generasjoner.

    Martin oppfant ikke den akustiske gitaren, men de oppfant den moderne utgaven av den. X-bracing-systemet, som Martin utviklet på 1840-tallet, er fortsatt standarden for stålstrengede akustiske gitarer verden over. Denne innvendige avstivningen gir toppen styrke nok til å tåle stålstrenger, samtidig som den vibrerer fritt nok til å produsere lyd.

    Dreadnought-formen, som Martin lanserte i 1916 (oppkalt etter den britiske slagskipstypen), ble den definerende formen for akustiske gitarer. Modeller som D-28 og D-45 er målestokken alt annet måles mot.

    Funfact: Martin D-45 ble kun produsert i 91 eksemplarer mellom 1933 og 1942, og en original kan koste over 5 millioner kroner i dag. Under andre verdenskrig stoppet produksjonen fordi materialer som brasiliansk rosentre og elfenben ikke var tilgjengelige.

    Johnny Cash, Bob Dylan, Elvis, Neil Young – listen over Martin-spillere er musikkhistoriens hvem-er-hvem.

    Se Martin-kolleksjonen på martinguitar.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Stratocaster – gitaren som ble selve symbolet på rock

    Stratocaster – gitaren som ble selve symbolet på rock

    I 1954 lanserte Fender Stratocaster, og gitardesign fikk sin Mona Lisa.

    Designet var revolusjonerende: tre pickuper i stedet for to, et tremolosystem for vibrato-effekter, og en ergonomisk kropp med konturer som faktisk passet mot spillerens kropp – noe Telecasteren med sine skarpe kanter ikke gjorde.

    Men Stratocasterens virkelige gjennombrudd kom med Jimi Hendrix. Da han satte fyr på gitaren sin på Monterey Pop Festival i 1967, var det en Stratocaster som brant. Hendrix viste at instrumentet kunne produsere lyder ingen hadde forestilt seg – feedback, harmonics og et uttrykksregister som var like bredt som en hel orkester.

    En kuriositet: Hendrix var venstrehendt, men spilte høyrehendte Stratocasters snudd opp ned. Dette ga en unik lyd fordi strengelengden bak sadelen ble annerledes, og pickupene ‘hørte’ strengene i en annen vinkel.

    Stratocaster er i dag verdens mest kopierte gitardesign. Fra Clapton til Knopfler, fra Gilmour til Mayer – alle har funnet sin stemme gjennom denne gitaren.

    Se Stratocaster-modeller på sweetwater.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Rickenbacker – gitaren som ga Beatles deres lyd

    Rickenbacker – gitaren som ga Beatles deres lyd

    Rickenbacker var faktisk det første selskapet som produserte elektriske gitarer, allerede i 1932. Men det var ikke før Beatles oppdaget merket at det ble verdensberømt.

    Historien starter i Hamburg i 1960. John Lennon kjøpte en Rickenbacker 325 i en musikkbutikk der – en kortskala-gitar med en distinkt, janglete lyd. Da Beatles eksploderte i 1963-64, var Lennons Rickenbacker synlig i hver TV-sending og på hvert konsertbilde.

    Da George Harrison fikk en Rickenbacker 360/12 – en tolvstrengs modell – i februar 1964, endret det popmusikkens lydlandskap. Den ringende, klokkeklare lyden på ‘A Hard Day’s Night’ og ‘Ticket to Ride’ inspirerte The Byrds, Tom Petty og utallige andre.

    En funfact: Rickenbacker-fabrikken i Santa Ana, California er fortsatt eid av Rickenbacker-familien, og de produserer bevisst færre gitarer enn etterspørselen tilsier. De har aldri masseprodusert og har aldri flyttet produksjonen ut av USA.

    Resultatet er lange ventelister og en kultfølge som få andre merker kan matche.

    Se Rickenbacker-modeller på rickenbacker.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Fender – da en radiomann oppfant den moderne gitaren

    Fender – da en radiomann oppfant den moderne gitaren

    Clarence Leonidas ‘Leo’ Fender spilte ikke gitar. Han kunne ikke en eneste akkord. Likevel revolusjonerte han gitarverdenen mer enn noen annen enkeltperson i det 20. århundre.

    Leo drev en radioverksted i Fullerton, California, og reparerte forsterkere for lokale musikere. Han så problemene de hadde med datidens hule, akustiske gitarer: feedback, lav volum, og vanskelig reparasjon.

    Hans løsning var radikal: en gitar med solid kropp, uten resonanskasse, bygget som et industriprodukt med standarddeler som kunne skrus av og på. I 1950 lanserte han Esquire/Broadcaster (snart omdøpt til Telecaster) – den første masseproduserte solidbody-gitaren.

    Gitaretablissementet lo. Gibson-folkene kalte den ‘en padleåre’. Men countrymusikere omfavnet den umiddelbart. Den var enkel, pålitelig, og kuttet gjennom i et band som ingenting annet.

    Leo Fenders manglende musikalske bakgrunn var paradoksalt nok hans største styrke – han tenkte som en ingeniør, ikke som en tradisjonalist.

    Se Fenders historie på fender.com/articles

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Gibson – fra mandoliner i Kalamazoo til verdens mest ikoniske gitarer

    Gibson – fra mandoliner i Kalamazoo til verdens mest ikoniske gitarer

    Orville Gibson begynte å bygge mandoliner i Kalamazoo, Michigan på 1890-tallet. Det som startet som en enmanns verkstedvirksomhet, ble grunnlagt som Gibson Mandolin-Guitar Mfg. Co. i 1902 – ironisk nok uten at Orville selv fikk noen reell makt i selskapet.

    Orville var en eksentriker. Han hadde ingen formell utdanning innen instrumentbygging, men eksperimenterte med å skjære topp og bunn av gitarer ut av ett stykke tre, inspirert av fiolinkonstruksjon. Denne idéen – den buede, utskårne toppen – ble selve fundamentet for Gibson-sounden.

    Etter Orvilles død i 1918 tok ingeniøren Lloyd Loar over innovasjonsarbeidet. Han utviklet den legendariske L-5 mandolinen og f-hull-gitarene som definerte jazzen. Men Loar var forut for sin tid – han eksperimenterte med elektrisk forsterkning allerede på 1920-tallet, noe Gibson-ledelsen avviste som useriøst.

    Det var først på 1930-tallet at Gibson begynte å ta elektriske gitarer på alvor, og resten er musikkhistorie.

    Se Gibsons nåværende modeller på gibson.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube