Remi André Lurud

Stikkord: Gibson

  • Gibson Firebird – den kontroversielle modellen designet av en bildesigner

    Gibson Firebird – den kontroversielle modellen designet av en bildesigner

    I 1963 hyret Gibson en bildesigner for å tegne en gitar. Resultatet ble Firebird – og det ble bråk.

    Ray Dietrich, som hadde designet biler for Chrysler og Lincoln, skapte en gitar med ‘reverse body’ – altså en asymmetrisk kropp der den øvre hornet var lenger enn det nedre, motsatt av alle andre gitarer. Headstocken var også snudd, med alle stemmemekanismene på én side.

    Designet var elegant og radikalt. Det var også dyrt å produsere, fordi halsen var gjennomgående – ett stykke tre som strakte seg gjennom hele gitarkroppen. Gibson hadde aldri gjort dette før.

    Fender protesterte og truet med søksmål, med påstand om at Firebird lignet for mye på Fenders Jazzmaster-kropp, bare speilvendt. Gibson ga til slutt etter og redesignet til en ‘non-reverse’ versjon i 1965 – som ironisk nok er langt mindre populær.

    Funfact: Johnny Winter, Brian Jones og Allen Collins fra Lynyrd Skynyrd var Firebird-spillere. Men gitarens mest overraskende fan er kanskje bluegrass-legenden Clarence White, som brukte en Firebird med et innebygd B-Bender-system.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Gibson Flying V og Explorer – for radikale for 1958

    Gibson Flying V og Explorer – for radikale for 1958

    I 1958 lanserte Gibsons president Ted McCarty tre futuristiske gitardesign: Flying V, Explorer og Moderne. De var ment å vise at Gibson var et fremtidsrettet selskap.

    Markedet var ikke klart. Flying V med sin aggressive V-form og Explorer med sin kantete, asymmetriske kropp ble møtt med sjokk og vantro. Gitarhandlere nektet å bestille dem. Musikere syntes de var for rare.

    Gibson produserte kun 98 Flying V-er og 22 Explorers i 1958-59 før de ga opp. Moderne kom aldri i produksjon (og er blitt en hvit hval for gitarsamlere – ingen vet om en prototype eksisterer).

    Så, på 1960- og 70-tallet, gjenoppdaget blues- og rockemusikere disse gitarene. Albert King – venstrehendtspilleren som holdt sin Flying V opp ned – skapte en helt ny blues-sound. Jimi Hendrix spilte Flying V. The Edge fra U2 gjorde Explorer til sin signatur.

    Funfact: En original 1958 Gibson Explorer er en av verdens sjeldneste gitarer. Kun en håndfull eksisterer, og de er verdt over 10 millioner kroner hver. Metallica’s James Hetfield er blant de mest kjente Explorer-spillerne.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Epiphone – fra rival til lillebror

    Epiphone – fra rival til lillebror

    I dag er Epiphone Gibsons budsjettmerke. Men det var ikke alltid slik. På 1930- og 40-tallet var Epiphone Gibsons argeste rival – et likeverdig selskap med egne innovasjoner og en stolt historie.

    Selskapet ble grunnlagt av den greske immigranten Anastasios Stathopoulo i New York i 1873, opprinnelig som produsent av fioler og luter. Sønnen Epi tok over og ga selskapet sitt navn: Epi-phone (Epi + phone, gresk for stemme).

    På 1930-tallet konkurrerte Epiphone og Gibson direkte. Epiphone Emperor og De Luxe rivaliserte med Gibsons Super 400 og L-5. Mange jazzmusikere foretrakk Epiphone.

    Men familiestridigheter etter Epis død i 1943 svekket selskapet. I 1957 kjøpte Gibson hele Epiphone for en billig penge – primært for å få tilgang til deres basskontrakter og lager.

    Funfact: John Lennon brukte en Epiphone Casino gjennom store deler av Beatles’ senere karriere. Han slipte bort lakken for å gi den en råere lyd. Denne gitaren, med sin P-90-pickup og hule kropp, er en av de mest kopimodellene i historien.

    Se Epiphone-modeller på epiphone.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Gibson SG – djevelens gitar

    Gibson SG – djevelens gitar

    Gibson SG ble egentlig født som en desperat redesign av Les Paul i 1961. Salget av Les Paul hadde stupt, og Gibson bestemte seg for en tynnere, lettere gitar med to skarpe cutaways.

    Les Paul selv mislikte det nye designet intenst. Han mente den tynne kroppen ikke hadde nok sustain, og da hans skilsmisse fra Mary Ford ble offentlig, ba han om å få navnet sitt fjernet. I 1963 ble den omdøpt til ‘SG’ – Solid Guitar.

    Og dermed var det fritt frem for gitarens mørke identitet. Med sine djevelhorn-lignende cutaways ble SG-en symbolet på hardrock og metal. Angus Young i AC/DC har gjort SG-en like ikonisk som Les Paul-en.

    Funfact: Tony Iommi fra Black Sabbath – ofte kalt heavy metals far – spiller SG. Iommi mistet tuppene på to fingre i en industriulykke som 17-åring. Han laget seg proteser av smelta plastflasker og strenger med lettere gauge. SG-ens lette vekt og tynne hals gjorde den til den eneste gitaren han kunne spille komfortabelt.

    SG er i dag Gibsons bestselgende modell – ikke Les Paul, som de fleste tror.

    Se SG-modeller på gibson.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Gibson ES-335 – gitaren som kunne alt

    Gibson ES-335 – gitaren som kunne alt

    I 1958 presenterte Gibson en gitar som var et kompromiss – og nettopp derfor ble perfekt. ES-335 var verdens første semi-hollow gitar med et solid treblokk-senter og hule vinger.

    Idéen var enkel men genial: du fikk den varme resonansen fra en hollowbody, uten feedbackproblemene ved høyt volum. Du fikk sustain som en solidbody, men med en luftighet i tonen som en Les Paul aldri kunne matche.

    B.B. King er uløselig knyttet til ES-335-familien. Hans ‘Lucille’ – en ES-355, den mer dekorerte versjonen – var hans stemme i over 50 år. King ga alle gitarene sine navnet Lucille, etter en hendelse i 1949 da to menn startet en brann i en dansehall i Twist, Arkansas. King løp inn i det brennende bygget for å redde sin $30-gitar. Da han fant ut at brannen startet på grunn av en kvinne ved navn Lucille, ga han gitaren hennes navn som en påminnelse om å aldri gjøre noe så dumt igjen.

    Larry Carlton, Alvin Lee, Eric Clapton (Cream-perioden) og Noel Gallagher har alle brukt ES-335 som hovedgitar.

    Se ES-335-modeller på gibson.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Gibson – fra mandoliner i Kalamazoo til verdens mest ikoniske gitarer

    Gibson – fra mandoliner i Kalamazoo til verdens mest ikoniske gitarer

    Orville Gibson begynte å bygge mandoliner i Kalamazoo, Michigan på 1890-tallet. Det som startet som en enmanns verkstedvirksomhet, ble grunnlagt som Gibson Mandolin-Guitar Mfg. Co. i 1902 – ironisk nok uten at Orville selv fikk noen reell makt i selskapet.

    Orville var en eksentriker. Han hadde ingen formell utdanning innen instrumentbygging, men eksperimenterte med å skjære topp og bunn av gitarer ut av ett stykke tre, inspirert av fiolinkonstruksjon. Denne idéen – den buede, utskårne toppen – ble selve fundamentet for Gibson-sounden.

    Etter Orvilles død i 1918 tok ingeniøren Lloyd Loar over innovasjonsarbeidet. Han utviklet den legendariske L-5 mandolinen og f-hull-gitarene som definerte jazzen. Men Loar var forut for sin tid – han eksperimenterte med elektrisk forsterkning allerede på 1920-tallet, noe Gibson-ledelsen avviste som useriøst.

    Det var først på 1930-tallet at Gibson begynte å ta elektriske gitarer på alvor, og resten er musikkhistorie.

    Se Gibsons nåværende modeller på gibson.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Les Paul – mannen og gitaren som endret alt

    Les Paul – mannen og gitaren som endret alt

    Les Paul var ikke bare en gitarist – han var en besatt oppfinner. Allerede som tenåring på 1930-tallet eksperimenterte han med å gjøre gitarer elektriske. Hans berømte ‘The Log’ – en jernbanesvill med strenger og pickuper – ble latterliggjort da han viste den til Gibson.

    Gibson takket nei. Gjentatte ganger.

    Det var først da konkurrenten Fender lanserte sin Broadcaster (senere Telecaster) i 1950 at Gibson innså at de hadde bommet. I panikk kontaktet de Les Paul, og i 1952 ble Gibson Les Paul Standard født.

    Det ironiske? Les Paul selv foretrakk en helt annen type gitarlyd enn den tunge, forvrengte lyden gitaren ble kjent for. Han spilte lett jazz og pop. Det var bluesmusikere som Mike Bloomfield og Eric Clapton som på 1960-tallet oppdaget at en Les Paul gjennom en overbelastet Marshall-forsterker skapte den feteste rockelyden verden hadde hørt.

    I dag koster en original 1959 Les Paul Standard over 3 millioner kroner. Bare rundt 1.700 ble produsert mellom 1958 og 1960.

    Se vintage Les Paul-modeller på reverb.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube