Remi André Lurud

Blogg

  • Washburn – 140 år med gitar under radaren

    Washburn – 140 år med gitar under radaren

    Washburn er et av de eldste gitarmerkene i Amerika, grunnlagt i Chicago i 1883 av George Washburn Lyon. Likevel har de aldri fått den anerkjennelsen de fortjener.

    På 1890-tallet var Washburn blant de fineste gitarprodusentene i verden. De vant priser på verdensutstillinger og leverte instrumenter til det amerikanske aristokratiet. Men ettersom gitar falt ut av mote tidlig på 1900-tallet, kjempet selskapet.

    Washburns gjenfødelse kom på 1980-tallet med Nuno Bettencourt fra Extreme. Hans Washburn N4 – med Stephen’s Extended Cutaway-design – ble en av tiårets mest etterspurte signaturmodeller.

    Funfact: Washburn laget en av historiens dyreste masseproduserte akustiske gitarer: EA Festiva-serien med utskjæringer og incrustations som tok flere hundre timer å lage.

    Merket lever videre og tilbyr solid verdi i mellomsjiktet, men de fleste gitarister vet ikke at de spiller et merke med over 140 års historie.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Silvertone – da du kjøpte gitar i Sears-katalogen

    Silvertone – da du kjøpte gitar i Sears-katalogen

    For millioner av amerikanske tenåringer på 1950- og 60-tallet startet gitardrømmen med å bla gjennom Sears-katalogen. Der fant de Silvertone – budsjettigitarer som kostet en brøkdel av en Fender eller Gibson.

    Silvertone var ikke et gitarselskap. Det var Sears’ eget merkenavn, og gitarene ble produsert av ulike fabrikker – primært Danelectro, Harmony og Kay. Kvaliteten varierte enormt, men prisen var alltid riktig.

    Den mest ikoniske Silvertone-modellen er 1448 ‘amp-in-case’ – en gitar som kom med en liten rørforsterker innebygd i kofferten. Du åpnet kofferten, plugget i gitaren, og var klar til å rocke. Alt for $67.95 i 1962.

    Funfact: Listen over musikere som startet med Silvertone er absurd imponerende. Bob Dylan, Jimi Hendrix (som barn), Bruce Springsteen, Beck, Jack White, Dan Auerbach fra The Black Keys – alle spilte Silvertone som sine første gitarer. Jack White har brukt Silvertone-gitarer gjennom hele karrieren og gjort dem til et bevisst estetisk valg.

    Originale Silvertone ‘amp-in-case’-modeller selges nå for 5.000-15.000 kroner – en god investering fra $67.95.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Yamaha – giganten som gjør alt (og gjør det bra)

    Yamaha – giganten som gjør alt (og gjør det bra)

    Yamaha er verdens største produsent av musikkinstrumenter. De lager alt fra pianoer til trommer til synthesizere til gitarer. Og de gjør alt irriterende bra.

    Selskapet ble grunnlagt i 1887 av Torakusu Yamaha som en orgelreparatør i Hamamatsu, Japan. Gitarproduksjonen startet på 1940-tallet med klassiske gitarer, og de har aldri sluttet å utvide.

    Yamahas styrke er konsistens. En Yamaha FG-serie akustisk gitar til 2.000 kroner er sannsynligvis det beste instrumentet du kan kjøpe i den prisklassen. Det er ingen overraskelser, ingen lotteri – bare solid kvalitet.

    På den elektriske siden har Yamaha SG2000 (brukt av Carlos Santana tidlig i karrieren) og Pacifica-serien vunnet respekt. Pacifica 612 regnes av mange gitarlærere som den beste nybegynnergitaren som finnes.

    Funfact: Yamahas logo viser tre stemmegafler i en sirkel. Selskapet startet med orgeler og pianoer, og de tre gaflene representerer musikk, teknologi og produksjon. Yamaha Motor (motorsykler) er et eget selskap, men med samme opprinnelse – de deler logoen.

    Se Yamaha-gitarer på yamaha.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Fender Jazzmaster – gitaren som ingen jazzmusikere ville ha

    Fender Jazzmaster – gitaren som ingen jazzmusikere ville ha

    I 1958 lanserte Fender sin mest ambisiøse gitar noensinne. Jazzmaster var designet for å ta jazzmarkedet fra Gibson – med offset-kropp for komfortabel sittespilling, varme pickuper med bred tone, og et sofistikert rytme/lead-kretssystem.

    Jazzmusikerne ignorerte den fullstendig. De fortsatte å spille Gibson ES-175 og L-5.

    I stedet ble Jazzmaster adoptert av surfrock-bølgen. Dick Dale og Beach Boys brukte den. Offset-formen og tremolo-armen var perfekt for den våte, reverb-tunge surflyden.

    Men Jazzmasters virkelige renessanse kom med alternativ rock og shoegaze. Thurston Moore og Lee Ranaldo fra Sonic Youth, J Mascis fra Dinosaur Jr., Kevin Shields fra My Bloody Valentine – alle omfavnet Jazzmaster for en helt annen grunn: den var ustabil.

    Strengene hoppet ut av sadlene, tremoloarmen detunerte gitaren, og pickupene var mikrofoniske. For musikere som ville ha kaos og tekstur, var dette perfekt.

    Funfact: Jazzmaster var faktisk Fenders dyreste gitar da den ble lansert – dyrere enn Stratocaster. I dag har vintage Jazzmasters steget enormt i verdi, drevet av indie-rock-generasjonens kjærlighet.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • ESP – fra Tokyo til thrash metal-tronen

    ESP – fra Tokyo til thrash metal-tronen

    ESP (Electric Sound Products) startet i 1975 som en liten butikk i Tokyo som laget erstatningsdeler for Fender og Gibson. Det er noe poetisk i at et selskap som begynte med å lage kopideler, endte opp med å definere lyden av en hel sjanger.

    ESPs gjennombrudd kom da de begynte å lage custom-gitarer for metalmusikere på 1980-tallet. Kirk Hammett fra Metallica, George Lynch fra Dokken, og senere James Hetfield – alle valgte ESP.

    ESP forsto noe de amerikanske produsentene ikke gjorde: metalmusikere trengte andre spesifikasjoner. Aktive EMG-pickuper for tight, komprimert distortion. Ekstra tynne halser for hurtig spilling. Nedstemt tuning som krevde forsterkede konstruksjoner.

    Funfact: ESPs undermerke LTD har blitt et av verdens mestselgende gitarmerker, og fyller nisjen mellom billige nybegynnergitarer og dyre custom-instrumenter. EC-1000 – en Les Paul-inspirert gitar med aktive pickuper – er sannsynligvis den mest solgte metal-gitaren i historien.

    I Japan har ESP en helt annen profil: der er de like kjent for elegante jazzgitarer og Visual Kei-modeller med ekstremt kreative design.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Guild – den undervurderte akustiske mesterklassen

    Guild – den undervurderte akustiske mesterklassen

    Guild er merket som gitarkjennere elsker og alle andre har glemt. Grunnlagt i New York i 1952 av Alfred Dronge, en jazzmusiker og musikkforretningsmann, ble Guild raskt kjent for akustiske gitarer av eksepsjonell kvalitet.

    Der Martin satset på dreadnought og Gibson på round-shoulder-design, fant Guild sin egen nisje med jumbo-gitarer som D-55 og F-50. Disse store gitarene hadde en varm, rik bass og et volum som rivaliserte med Martin – til en lavere pris.

    Guild-jumboer ble standardgitarene for folkrocken på 1960-70-tallet. Richie Havens spilte Guild på Woodstock. Nick Drake spilte Guild. Joni Mitchell brukte Guild.

    På elektrisk-siden var Guild Starfire en semi-hollow som sto i skyggen av ES-335, men som mange bluesmusikere foretrakk for sin varmere tone.

    Funfact: Kim Thayil fra Soundgarden brukte en Guild S-100 Polara gjennom bandets mest kjente album. Og Tom Petty var en livslang Guild-bruker – hans blonde Guild D-50 ble like ikonisk som hans musikk.

    Guild har skiftet eiere mange ganger, men produserer fortsatt gitarer verdt å sjekke ut.

    Se Guild-modeller på guildguitars.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Burns – Storbritannias glemte gitarpioner

    Burns – Storbritannias glemte gitarpioner

    Før Fender og Gibson dominerte det britiske markedet, var det Burns som regjerte. Jim Burns – kjent som ‘the British Leo Fender’ – grunnla sitt første gitarselskap i London i 1959.

    Burns-gitarer var innovative på måter som var forut for sin tid. De hadde den første innebygde aktive elektronikken i en gitar, den første ‘knife edge’ tremolobro, og noen av de mest kreative pickup-designene i historien.

    Burns Marvin – designet for og oppkalt etter Hank Marvin i The Shadows (Storbritannias mest populære band før Beatles) – ble den mest solgte gitaren i Storbritannia tidlig på 1960-tallet.

    Men da det britiske markedet åpnet for amerikanske importvarer på midten av 60-tallet, valgte britiske musikere Fender og Gibson i stedet. Burns klarte aldri å konkurrere med de amerikanske gigantene.

    Funfact: Brian May fra Queen bygde sin berømte ‘Red Special’-gitar med sin far i 1963-64. Designet var sterkt inspirert av Burns-gitarer, spesielt tremolo-systemet. May har uttalt at han vurderte å kjøpe en Burns, men ikke hadde råd – så han bygde sin egen i stedet.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Jackson – guitaren som oppfant heavy metal

    Jackson – guitaren som oppfant heavy metal

    Grover Jackson drev et lite gitarverksted i Charvel-familien i San Dimas, California på slutten av 1970-tallet. En dag kom en ung, ukjent gitarist innom med en spesiell bestilling: han ville ha en Fender Stratocaster-lignende gitar, men med en aggressiv spiss headstock, ekstra jumbo-bånd, og en Floyd Rose-tremolo.

    Gitaristen var Randy Rhoads, nylig rekruttert av Ozzy Osbourne. Gitaren som ble laget – Jackson Rhoads – med sin asymmetriske V-form og hvite finish, ble selve definisjonen av metal-gitaren.

    Jackson tok Fenders spillbarhet, Gibsons kraft, og la til elementer ingen hadde kombinert før: aktive pickuper, lås-tremoloer, flat radius-gripebrett og compound-radius halser for lynrask spilling.

    Tragisk nok døde Randy Rhoads i en flyulykke i 1982, bare 25 år gammel. Men hans innflytelse – og Jackson-gitaren hans – definerte sounden for en hel generasjon metalmusikere.

    Funfact: Jackson Soloist var den første ‘superstrat’-gitaren – en Strat-form med humbuckere og Floyd Rose. Praktisk talt alle moderne high-performance gitarer stammer fra dette konseptet.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Eko – Italia svinger på 60-tallet

    Eko – Italia svinger på 60-tallet

    Italia er kjent for design – Ferrari, Armani, Vespa. Men visste du at Italia også produserte noen av 1960-tallets mest visuelt spektakulære gitarer?

    Eko ble grunnlagt av Oliviero Pigini i Recanati i 1959. Pigini hadde ingen bakgrunn innen gitarer – han drev et trekkspillfirma. Men han så at ungdommen ville ha elektriske gitarer, og han tenkte: vi kan lage dem vakrere enn amerikanerne.

    Og det gjorde de. Eko-gitarer var italiensk design i sin mest ekstravagante form: glitterfinish, perlemorsdekor, merkelige kroppsformer og et utall knotter og brytere. De var som Lamborghini-versjonen av budsjettgitarer.

    Eko 700 med sine fire pickuper og sparkle-finish ble enormt populært i Europa. Adriano Celentano, Italias Elvis, spilte Eko.

    Funfact: Eko produserte over 300.000 gitarer mellom 1959 og 1985. De ble eksportert til hele verden, og i Storbritannia ble de solgt under egne merkenavn. Mange britiske musikere som senere ble berømte, startet med en billig Eko uten å vite hva det var.

    Merket er gjenopplivet og produserer nå gitarer som hyller den italienske arven.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Ovation – mannen som sendte folk til månen lagde gitarer

    Ovation – mannen som sendte folk til månen lagde gitarer

    Charles Kaman var helikopteringeniør. Hans selskap, Kaman Aerospace, bygde militærhelikoptre for det amerikanske forsvaret. På fritiden spilte han gitar.

    I 1965 bestemte Kaman seg for å bruke luftfartsteknologi på gitarbygging. Resultatet var Ovation – en akustisk gitar med buet rygg laget av glassfiberforsterket polymer i stedet for tre.

    Gitartradisjionalister var rasende. En plastgitar? Umulig. Men Kamans beregninger viste at en parabolsk rygg reflekterte lydbølger mer effektivt enn en flat trebunn. Og det stemte – Ovation-gitarer projiserte lyd med en klarhet som overrasket alle.

    Der Ovation virkelig revolusjonerte var live-spilling. Deres innebygde pickup-systemer, utviklet med helikopter-vibrasjonssensorteknologi, var langt foran sin tid. På 1970- og 80-tallet var Ovation standarden for akustisk forsterket spilling.

    Funfact: Glen Campbell, Al Di Meola, Melissa Etheridge og et utall MTV Unplugged-artister spilte Ovation. Men gitarens buede rygg gjør den nesten umulig å spille sittende uten at den sklir av fanget – noe som har irritert spillere i over 50 år.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube