Remi André Lurud

Kategori: Gitar

  • Stradivarius-effekten – hvorfor gamle gitarer låter bedre (eller gjør de det?)

    Stradivarius-effekten – hvorfor gamle gitarer låter bedre (eller gjør de det?)

    Det er en utbredt tro at vintage-gitarer låter bedre enn nye. En 1959 Les Paul til 3 millioner kroner må jo låte bedre enn en ny til 30.000? Sannheten er mer komplisert.

    Forskning på Stradivarius-fioliner har vist at profesjonelle musikere i blindtester ikke kan skille en Strad fra et moderne instrument. Gjelder det samme for gitarer?

    Det finnes reelle fysiske endringer i gammelt tre. Over tid krystalliserer harpiksen i treet, cellulosefibrene stivner, og fuktigheten reduseres. Dette kan gi en mer resonant tone. Men effekten er gradvis og subtil.

    Det som virkelig gjør vintage-gitarer annerledes er at de ble bygget med andre materialer. Brasiliansk rosentre, gammelskog mahogni, og nitrocellulose-lakk som er tynnere og mer resonant enn moderne polyester-finish.

    Funfact: Gibson gjennomførte blindtester der profesjonelle gitarister ikke konsistent kunne skille en ny Custom Shop Les Paul fra en original 1959-modell. Likevel fortsetter prisene å stige.

    Konklusjonen? Vintage-gitarer er fantastiske instrumenter. Men myten om at de er uovertruffet handler like mye om psykologi og nostalgi som om akustikk.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Dean – gitarmerket som ble udødeliggjort av Dimebag

    Dean – gitarmerket som ble udødeliggjort av Dimebag

    Dean Guitars ble grunnlagt i 1977 av Dean Zelinsky i Chicago. Hans første modeller – ML, V og Z – var designet for 1970-tallets arenarock: store, prangende gitarer med spisse former og massevis av flash.

    Merket hadde suksess på 1980-tallet, men det var Dimebag Darrell Abbott fra Pantera som gjorde Dean legendarisk. Dimebags Dean ML – gjerne i ‘Dime from Hell’-grafisk design – ble synonymt med den mest aggressive formen for metal.

    Dimebags brutale mord på scenen i 2004 sendte sjokkbølger gjennom musikkverdenen. Hans signatur-Dean-gitarer ble umiddelbart samlerobjekter, og hans betydning for gitarspilling – spesielt teknikker som ‘squeals’ og aggressive tremolobruk – lever videre.

    Funfact: Dave Mustaine fra Megadeth byttet fra Jackson til Dean på 2000-tallet, og hans V-formede VMNT-modell ble en ny bestselger. Men visste du at Dean Zelinsky faktisk forlot Dean Guitars i 2008 og startet et nytt selskap, Dean Zelinsky Private Label? Han mente selskapet hadde mistet fokus på kvalitet.

    Leslie West fra Mountain – mannen bak ‘Mississippi Queen’ – var også en trofast Dean-bruker.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • BC Rich – gitarer formet som våpen

    BC Rich – gitarer formet som våpen

    Bernardo Chavez Rico begynte å bygge gitarer i sin fars møbelverksted i Los Angeles på 1960-tallet. Hans tidlige arbeider var respektable akustiske instrumenter. Så oppdaget han heavy metal.

    På slutten av 1970-tallet begynte BC Rich å produsere gitarer med noen av de mest aggressive designene noen hadde sett. Mockingbird, Warlock, Ironbird og Beast – navnene sa alt. Disse gitarene var designet for å se farlige ut, med spisse horn og kantete former som var like mye scenerekvisitter som instrumenter.

    Det briljante var at gitarene faktisk fungerte. De var gjennomgående hals-konstruksjon med god balanse, og den utstrakte kroppsformen ga overraskende god tilgang til de øverste båndene.

    Funfact: Kerry King fra Slayer, Mick Thomson fra Slipknot og Nikki Sixx fra Mötley Crüe har alle brukt BC Rich. Men selskapets kanskje mest overraskende tilhenger var Lita Ford – den første kvinnelige metalartisten som nådde topp 10 på Billboard – som spilte en BC Rich Warlock.

    Bernardo Rico døde i 1999, og selskapet har skiftet eiere flere ganger, men fortsetter å lage gitarer for de som liker instrumentene sine med skarpe kanter.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Harmony – amerikanernes første gitar i over 100 år

    Harmony – amerikanernes første gitar i over 100 år

    Harmony Company i Chicago produserte flere gitarer enn noe annet selskap i historien. I toppårene på 1960-tallet rullet det ut 350.000 instrumenter i året fra fabrikken i South Kolin Avenue.

    Grunnlagt i 1892, leverte Harmony gitarer til alle som ville spille men ikke hadde råd til Gibson eller Martin. Deres modeller ble solgt gjennom Sears, Montgomery Ward, Western Auto og utallige andre kanaler under dusinvis av navn.

    Harmony Sovereign akustiske gitarer var overraskende gode. Jimmy Page spilte inn Led Zeppelins ‘Stairway to Heaven’ akustiske intro på en Harmony Sovereign H1260. Robert Johnson-stilen blues? Mye av den ble spilt på Harmony-gitarer.

    Harmony Rocket og Meteor var selskapets elektriske modeller – billige, halvhule gitarer som i dag er ettertraktet for sin lo-fi garage-rock-lyd.

    Funfact: I 1965 produserte Harmony flere gitarer enn Gibson, Fender, Martin og Guild til sammen. De var den usynlige giganten – nesten ingen visste merkenavnet, fordi gitarene ble solgt under andres navn.

    Selskapet gikk konkurs i 1975 men er gjenopplivet og lager nå high-end gitarer – en bemerkelsesverdig transformasjon fra budsjettmerke til premium.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Kay – den glemte amerikanske giganten

    Kay – den glemte amerikanske giganten

    På 1930-tallet var Kay Instruments den største gitarprodusenten i verden. Ikke Gibson. Ikke Martin. Kay.

    Selskapet, opprinnelig kalt Stromberg-Voisinet, ble grunnlagt i Chicago i 1890 og endret navn til Kay i 1934. De produserte hundretusener av gitarer, banjoer og mandoliner i alle prisklasser – fra enkle nybegynnerinstrumenter til overraskende gode archtop-gitarer.

    Kays Barney Kessel-modeller og Swingmaster-serien var seriøse jazzgitarer. Men selskapet er mest kjent for sine budsjettinstrumenter, som ble solgt gjennom varehus og postordrekataloger.

    Blueshistorien er full av Kay. Jimmy Reed spilte Kay Thin Twin. Howlin’ Wolf ble fotografert med Kay-gitarer. Mange av de mest ikoniske bluessangerne fra Chicago brukte Kay fordi det var det de hadde råd til.

    Funfact: Kay produserte gitarer under dusinvis av merkenavn – Silvertone, Truetone, Old Kraftsman, Penncrest og mange flere. De laget også gitarer for andre selskaper. Sjansen er stor for at en ‘vintage amerikansk gitar’ fra 1950-60-tallet faktisk ble laget på Kay-fabrikken i Chicago.

    Selskapet gikk konkurs i 1968, offer for japansk konkurranse.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Brian May og Red Special – da far og sønn bygde tidenes gitar

    Brian May og Red Special – da far og sønn bygde tidenes gitar

    I 1963 hadde 16 år gamle Brian May et problem. Han ville ha en gitar, men familien hadde ikke råd til en god en. Løsningen? Bygge den selv – sammen med faren Harold.

    Materialene var ukonvensjonelle: halsen ble laget av et 100 år gammelt møbel (en peis-surround). Tremoloarmen ble laget av en sykkelstyrklokke og en strikkenål. Kroppen ble formet av en eikehylle. Pickupene ble viklet for hånd med kobberledning.

    Prosessen tok 18 måneder. Resultatet var Red Special – en gitar så unik at ingen produsent noensinne har klart å lage en perfekt kopi.

    Hemmeligheten bak Red Specials lyd er kombinasjonen av tre egenproduserte pickuper med individuelle fase-brytere. Hver pickup kan slås av, på, eller fasevendes – noe som gir et enormt antall lydkombinasjoner. Sammen med Brians bruk av en sekspence-mynt som plekter (for den skarpe, lyse anslaget) ble dette Queen-sounden.

    Funfact: Brian May har tilbudt Red Special til flere museer, men nekter å bli permanent skilt fra den. Gitaren har blitt brukt på samtlige Queen-innspillinger og konserter i over 50 år.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Gibson Firebird – den kontroversielle modellen designet av en bildesigner

    Gibson Firebird – den kontroversielle modellen designet av en bildesigner

    I 1963 hyret Gibson en bildesigner for å tegne en gitar. Resultatet ble Firebird – og det ble bråk.

    Ray Dietrich, som hadde designet biler for Chrysler og Lincoln, skapte en gitar med ‘reverse body’ – altså en asymmetrisk kropp der den øvre hornet var lenger enn det nedre, motsatt av alle andre gitarer. Headstocken var også snudd, med alle stemmemekanismene på én side.

    Designet var elegant og radikalt. Det var også dyrt å produsere, fordi halsen var gjennomgående – ett stykke tre som strakte seg gjennom hele gitarkroppen. Gibson hadde aldri gjort dette før.

    Fender protesterte og truet med søksmål, med påstand om at Firebird lignet for mye på Fenders Jazzmaster-kropp, bare speilvendt. Gibson ga til slutt etter og redesignet til en ‘non-reverse’ versjon i 1965 – som ironisk nok er langt mindre populær.

    Funfact: Johnny Winter, Brian Jones og Allen Collins fra Lynyrd Skynyrd var Firebird-spillere. Men gitarens mest overraskende fan er kanskje bluegrass-legenden Clarence White, som brukte en Firebird med et innebygd B-Bender-system.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Rickenbacker 4001 Bass – den ringende bassen som definerte progrock

    Rickenbacker 4001 Bass – den ringende bassen som definerte progrock

    Hvis du hører en bass med en klokkeklar, metallisk, nesten piano-aktig tone i en progrock-innspilling, er sjansen stor for at det er en Rickenbacker 4001.

    Chris Squire fra Yes er den ultimate Rickenbacker-bassisten. Hans aggressive, treblete spillestil, drevet gjennom en Marshall-stack, ga bassen en rolle den aldri hadde hatt: et leadinstrument. ‘Roundabout’ og ‘Close to the Edge’ viste hva en bass kunne gjøre når den sluttet å bare holde roten.

    Geddy Lee fra Rush tok det videre med sin Rickenbacker 4001 på albumene ‘2112’ og ‘Moving Pictures’. Den skarpe, gjennomtrengende tonen kuttet gjennom selv de tetteste mikser.

    Funfact: Rickenbacker 4001 har en unik funksjon kalt ‘Rick-O-Sound’ – to separate utganger slik at hals- og bro-pickupen kan sendes til forskjellige forsterkere. Chris Squire brukte dette for å sende den dype tonen til en bassforsterker og den lyse tonen til en gitarforsterker.

    Lemmy fra Motörhead spilte også Rickenbacker – men behandlet den som et rytmegitarinstrument, med forvrengt overdrive som skapte den beryktede Motörhead-muren av lyd.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Fender Precision Bass – instrumentet som oppfant bassgitar

    Fender Precision Bass – instrumentet som oppfant bassgitar

    Før 1951 fantes det egentlig ikke noe som het bassgitar. Bassister spilte kontrabass – en enorm, akustisk bue-instrument som var umulig å høre uten mikrofon og vanskelig å reise med.

    Leo Fender endret alt med Precision Bass. Navnet var genialt: ‘Precision’ fordi den hadde bånd, slik at du kunne spille presise noter – i motsetning til den båndløse kontrabassen der intonasjonen var et konstant sjansespill.

    P-Bass, som den raskt ble kalt, møtte massiv motstand. Kontrabassister nektet å røre den. Jazzpurister mente den var en fornærmelse. Men rock’n’roll-musikere og studiobassister omfavnet den umiddelbart.

    James Jamerson – Motowns legendariske studiobassist – spilte inn hundrevis av hits på sin 1962 P-Bass, som han kalte ‘The Funk Machine’. Han byttet aldri strenger og rengjorde aldri gripebrettet. Den skitne, mørke tonen ble Motown-sounden.

    Funfact: Fender Precision Bass har blitt brukt på flere innspilte sanger enn noe annet enkeltinstrument i historien. Bokstavelig talt – fra Beatles til Beyoncé.

    Se Precision Bass på fender.com

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube

  • Schecter – fra Hollywood-verksted til moderne metal

    Schecter – fra Hollywood-verksted til moderne metal

    Schecter Guitar Research ble grunnlagt i 1976 i Van Nuys, California, av David Schecter. Opprinnelig laget de bare erstatningsdeler – pickuper, halser, kropper og elektronikk – for Fender- og Gibson-gitarer.

    På 1980-tallet begynte Schecter å bygge custom-gitarer, og ryktet spredte seg raskt i Los Angeles’ studiomusikermiljø. Pete Townshend, Mark Knopfler og Prince bestilte alle Schecter-gitarer i denne perioden.

    Men det var på 2000-tallet at Schecter virkelig eksploderte. De posisjonerte seg perfekt i mellomsjiktet: bedre kvalitet enn budsjettmerker, lavere pris enn Gibson og Fender. Modeller som C-1 Hellraiser og Synyster Gates-signaturmodellen traff metalmarkedet perfekt.

    Funfact: Robert Smith fra The Cure har spilt Schecter Ultra Cure-gitarer i mange år. Det er kanskje den mest uventede Schecter-artisten – goth-ikonet og metal-merket er en rar, men vellykket kombinasjon.

    I dag er Schecter et av verdens mest solgte gitarmerker, beviset på at du ikke trenger hundre års historie for å bygge et suksessfullt gitarselskap.

    — Remi André Lurud
    Følg meg på X/Twitter |
    Se mer på YouTube